PVDF brukes hovedsakelig i kritiske applikasjoner som krever utmerket kjemisk motstand, høy grad av renhet og utmerkede mekaniske egenskaper. PVDF har en meget god krypemotstand som er overlegen andre fluorpolymerer.
Polyvinylidenfluorid eller polyvinylidendifluorid (PVDF) er en svært ikke-reaktiv termoplastisk fluorpolymer produsert ved polymerisering av vinylidendifluorid. PVDF er en spesialplast som brukes i applikasjoner som krever høyeste renhet, samt motstand mot løsemidler, syrer og baser.
PVDF er en tøff, stabil fluorpolymer med distinkte tekniske fordeler. Oppdaget i 1969 av Dr Heijji Kawai, PVDF har et godt forhold mellom ytelse og kostnad.
En semi-krystallinsk termoplast, PVDF brukes i applikasjoner som krever den høyeste renhet og vil tåle sterke kjemikalier. Det er svært ønskelig uløselighet og elektriske egenskaper som følge av polariteten til vekslende CH2 og CH2 grupper på polymerkjeden.
PVDF har lav tetthet (1,78/cm3) sammenlignet med andre fluorpolymerer. Vanligvis brukt i halvleder-, forsvars-, kjemisk og medisinsk industri samt i produksjon av litium-ion-batterier.
Materialegenskaper
Utmerket motstand mot kryp og tretthet
Utmerket termisk stabilitet
Utmerket motstand mot stråling
Brukes ofte som isolasjons- og beskyttelsesdeksel i kjemiske applikasjoner
UV-bestandig (aldres ikke)
Høy dielektrisk konstant
Arbeidstemperatur fra -20°C til 130°C
PVDF fabrikk brukes ofte som isolasjon eller beskyttelsesbarriere i kjemisk industri.